Det ble en interessant kveld med mange morsomme partier.

I mesterklassen ble det avgjørelse i to partier, mens to endte remis. Først ferdig, var partiet mellom Tor Kristiansen og Geir Ivar Henriksen. I et relativt balansert parti, munnet det ut i remis, allerede etter 20 trekk. De 3 andre partiene ble noen fyrverkeri av partier. Selv om partiet mellom Ulf Vidar Henriksen og Ragnar Edvardsen til slutt endte remis, var det et bikkjeslagsmål, der Ulf kjempet med ryggen mot veggen gjennom store deler av partiet. Til tross for vedvarende press, klarte ikke Ragnar å finne noe avgjørende, og Ulf fikk til slutt byttet av tårn og dame. Da var det lite igjen å spille på, og remis var et greit resultat.

Jan Stokke fikk tidlig et lite initiativ, med hvit, mot Juan Carlos Rueda-Kjeldsen. Til slutt valgte Juan Carlos i tvilsom stilling et desperat springeroffer, som ikke fungerte. Dermed kunne Jan til tross for lite tid, sikkert føre partiet til seier.

Einar Hamre og Bjørn Egede-Nissen spilte fransk, og Einar forlot relativt raskt hovedteorien. I trekk 8 fant han et interessant springeroffer på d5. Det førte til et lovende angrep på Bjørns konge, som ble stående utsatt til i sentrum. Så lenge Bjørn forsvarte seg nøyaktig, klarte ikke Einar å finne noe helt avgjørende. I trekk 18 bukket Bjørn under for presset, og slo i vanskelig stilling med dame på d5. Det så ut som Einar fant fortsettelsen når han spilte 19. Le4. Etter 20 Dd8, ville partiet mer eller mindre vært over etter Db3+. Dessverre for Einar overså han killertrekket, og Bjørn kom seg ut av komplikasjonene med en liten fordel, som han kapitaliserte når Einar fikk dårlig tid i sluttspillet.

I klasse 1 ble førstebordsoppgjøret mellom Tore Bonsaksen og Jan Magnus Olaisen kveldens lengste. Partiet sto og vippet på remisgrensen hele veien. Til og med etter at Tore måtte gi tårnet sitt i trekk 76 hadde han remis dersom han hadde spilt Kf4for å støtte oppunder g-bonden, og få nok avstand til sorts konge. Når han heller spilte g5 og tillot sorts tårn å avskjære kongen fra bonden, var det direkte tapt.

Runar Emgård  og Otto Brokke spilte et parti som vippet begge veier før Otto var litt unøyaktig og tillot Runar å fange dama. Deretter røyk det mer materiell, og Otto ga seg.

Anders Sørjordet prøvde seg med lukket siciliansk mot Øystein Edvardsens  e4 påfulgt av f4. På kreativt vis presset Øystein inn en springer på e6 og en på c7. Dette ble fullstendig uholdbart for Anders, og det røyk materiell.

Gunnar Sama presset sammen John Christian Hanssens stilling, sakte men sikkert, og trengte til slutt gjennom på kongefløyen.

Klassens eneste remis kom mellom Njaal Roholdt og Kazim Yilmaz. De byttet ned brikker, og tok remis i en stilling der Kazim trygt kunne spilt videre, for å prøve å vinne.

Førstebord i klasse 2 ble severdig, da nykommeren Halldor Stefansson fullstendig overspilte Øivind Andersson, for så å bukke direkte matt, i fullstendig overlegen stilling.

Karl Ivar Lavergren ble for sterk for Terje Jørgensen, mens Helge Lavergren spilte et fint angrepsparti mot Martin Lyngås, og vant med stil. Undertegnede hadde litt flaks mot Einar Tofteng Tømmerhol, som spilte godt i åpning og midtspill. I overgangen til sluttspillet ble han litt overivrig og tok en forgiftet bonde. Dermed ble løperen hans innesperret, og han mistet to bønder for å redde ut løperen. Dermed marsjerte undertegnedes randbonde inn.

Kjetil Hefte kom en løper over for to bønder mot Robert Christensen, men det ble en fullstendig låst stilling, der løperen ble stående fast for å blokkere en passert fribonde. Dermed ble det remis i dette oppgjøret.