Etter 4. runde, har vi passert halvveis i mesterklassen. Med to remiser og to avgjorte partier jevnet det seg så mye ut, at 3 runder før slutt, befinner det seg 6 spillere innenfor 1 poengs forskjell. Det blir en spennende og vidåpen avslutning på turneringen.

Tilbake til tirsdagens runde, så var det hard kjemping i alle mesterpartiene. Det eneste partiet som holdt seg greit innenfor remisgrensen hele veien, var partiet mellom Jan Stokke og Ulf Vidar Henriksen. Selv om Ulf på et tidspunkt i sluttspillet kunne fått en liten fordel, ville det neppe vært avgjørende, da begge spillere hadde omtrent like mye tid igjen.

Det andre remispartiet kom mellom Bjørn Egede-Nissen og Tor Kristiansen. Tor spilte seg etter hvert opp en komfortabel stilling, med et tydelig overtak. Som så mange ganger før brukte Tor for mye tid på å komme seg til dette overtaket, og måtte trekke i nødbremsen ved å gå inn i trekkgjentagelse.

I partiet mellom Juan Carlos Rueda-Kjeldsen og Geir Ivar Henriksen, valgte Juan Carlos å gå inn i Birds åpning mot posisjonspilleren Geir. Dette var nok en feilvurdering av Juan som er mer taktisk anlagt i spillestilen. Da Juan spilte c4 i trekk 12, og dermed tillot Sd3, ble det en kamp i motbakke resten av partiet. Med dame for tårn og springer, fant Geir vinstplanen, og førte partiet sikkert til seier.

Ragnar Edvardsen og Einar Hamre barket sammen i et av sine sedvanlige bikkjeslagsmål. Ragnar fikk et klart initiativ i åpningen, men valgte feil plan i trekk 8 og ga initiativet over til Einar. Etter hvert valgte Einar å bytte damer, for å vinne kvalitet for bonde. Overraskende nok gir Stockfish 6 en liten fordel til hvit etter dette byttet, men det er ikke lett for mennesker å spille denne stillingen presist. Etter avbytte av svartfeltsløpere vant Einar også en bonde. Dermed ble det vanskelig for Ragnar å forsvare seg. Etter ytterligere avbytter av bønder sto Einar med sammenhengende fribønder i g og h linja, som avgjorde partiet i Ragnars tidsnød.

Bjørn leder nå klassen, med 3 poeng, foran Einar med 2,5 mens Ulf Vidar, Tor, Ragnar og Geir alle har 2 poeng. Realistisk sett , har alle disse mulighet til å bli klubbmester 3 runder før slutt.

I klasse 1, måtte Anders Sørjordet trekke seg fra turneringen, så det ble walkover seier til Kazim Yilmaz. Dessuten ble toppoppgjøret mellom Jan Magnus Olaisen og Truls Skauge Klausen utsatt.

I partiet mellom Emal Dawar og Runar Emgård, valgte Emal en svært tvilsom åpning. Han ofret offiser, uten noen klar kompensasjon, men Runar turte ikke ta den. Dermed ble det et ganske likt parti etter åpningen, men Emal spilte seg etter hvert opp en fordel han ikke ga fra seg, og han vant etter hvert en bonde, som ble avgjørende i sluttspillet.

Øystein Edvardsen trakk nok en gang kongegambitt opp av hatten mot Tore Bonsaksen. Tore valgte å avslå gambitten, og forsvarte seg greit. De kom dermed ut i et relativt likt midtspill med ulike rokader, men Tore undervurderte nok kraften i bondepågangen til Øystein og fortsatte å spille på kongefløyen til det var for sent.

Otto Brokke og Andre Tsolis spilte en uortodoks åpning, som Otto kom best ut av. Denne fordelen forvaltet han godt, og vant allerede etter 24 trekk.

Partiet mellom John Christian Hanssen og Njaal Roholdt, ble merkelig. Njaal spilte hollandsk, men John Christian spilte godt, og hadde en grei fordel, fram til han overså en taktikk i trekk 20. Njaal fikk dermed et farlig angrep på damefløyen, og John Christian måtte etter hvert gi kvalitet for bonde, mens Njaal også fikk en passert fribonde. I klart fordelaktig stilling fant ikke Njaal vinstplanen, og det munnet ut i trekkgjentagelse. Med et innbyrdes hengeparti topper Jan Magnus Olaisen og Truls Skauge Klausen klassen etter 4 av 9 runder.

I klasse 2 spilte Øivind Andersson ned undertegnede i kveldens andre Birdparti. Når undertegnede ikke åpnet i sentrum, men lukket stillingen, kunne Øivind spille på sin overmakt på kongefløyen. Dermed kunne 2 sammenhengende fribønder i g og h linjen avgjøre partiet.

Helge Lavergren spilte et godt parti mot Per Vetterstad, og etter litt tvilsomt åpningsspill av Per, lot ikke Helge seg be to ganger.

Halldor Stefansson fortsatte sitt gode spill, mot Håvard Aarvik-Hansen. Etter at Håvard måtte gi offiser i åpningen, var det aldri noen tvil om hvordan partiet skulle gå.

I partiet mellom 10-åringene Einar Tofteng Tømmerhol og  Karl Ivar Lavergren, ble det Italiensk åpning, der Karl Ivar litt uvanlig valgte å rokere langt. Deretter spilte han seg raskt opp en fordel og fikk opp et farlig kongeangrep som ble avgjørende.

Robert Christensen spilte godt i åpningen, med hvit mot Martin Lyngås, men Martin klarte etter hvert å utligne utviklingsforspranget til hvit, men med 24 -Dd7 tillot han D h7+, som ville gitt tårnvinst for hvit. Dessverre for Robert overså han det. Deretter ga 25. -Td8 mulighet for samme trekk for hvit, som ga mulighet for matt i 4. Også denne gangen overså Robert muligheten. I det påfølgende sluttspillet viste Martin sin større erfaring med sluttspill, og avgjorde greit til sin fordel.

I det siste partiet, fikk Kjetil Hefte med svart, fordel ut av åpningen mot Jostein Tvedten. Denne fordelen omsatte han til en bondes overvekt i midtspillet., og han gikk inn i sluttspillet med bonde over og løper mot springer. Da hentet Jostein frem sluttspillkunnskaper fra flere sjakkurs med Ragnar Edvardsen og Lars Hjelmås. Han utnyttet maksimalt en passert fribonde til å vinne en bonde, og få kongen sin overlegent plassert. Dermed ble det seier til Jostein.

Dermed har Øivind et poengs forsprang til Halldor Stefansson og Helge Lavergren.